Vil du lese mer? Her får du en oversikt over litteratur vi støtter oss til. Helt nederst er det en liten historie...
Til sist vil vi gjerne fortelle litt om hvilke tamme dyr samene brukte i begynnelsen:
En mann holdt en gang på med reinen. Reinen var villrein som han holdt på å temme. Han arbeidet med reinen til han var helt utslitt. Da oppdager han et lite dyr som lusker etter han, springer og ser på mens mannen arbeider. Da han måtte stoppe opp og skulle til å hvile, kommer hunden og vil høre "Hvordan går det, får du temmet reinen din?" "Tja," sier mannen, "jeg er helt utslitt, de har nemlig fire bein og jeg har bare to, så det er ikke så lett." Da spør hunden:" Kanskje du vil ha hjelp?" "Ja," svarer mannen, " hjelp vil jeg gjerne ha." Da sier hunden: " Jeg skal hjelpe deg om jeg får litt betaling for arbeidet." "Nå, hva vil du ha som betaling?" vil mannen vite. "Å," sier hunden, "om jeg får beina etter kjøttmåltidet og litt blod og buljong når du tar en matrein og koker den, da er jeg tilfreds med det. Det vil jeg ha som betaling."
Mannen tok da hunden til hjelp. Og slik gikk det til at hunden ble samenes hjelp. Det skjedde på grunn av reinen.
Ella Holm Bull & Knut Bergsland: Lohkede saemien. Sørsamisk lesebok s. 11
Davvi Girji (Karasjok) 1993 (overs. fra sørsamisk: Ole Henrik Magga)
Helleristninger fra ca 6200 f.Kr (Alta ) viser samers bruk av tamme hunder
I det videre arbeidet er det behov for økt satsing på alternative mestringsarenaer.
Et annet virkemiddel, som hindrer marginalisering, og som det vil være viktig å satse mer på fremover er positive fritids- og ferieaktiviteter med lav eller ingen egenandel. Dette er et nødvendig bidrag overfor barn og unge som lever i familier med liten betalingsevne og familier med liten tradisjon for typiske tur-, ferie- og fritidsaktiviteter. Deltakelse i kultur- og fritidstilbud handler ikke bare om fritidsaktiviteter, men også om ervervelse av kunnskap og ferdigheter som er del av en generell kvalifisering i samfunns- og yrkesliv.
De nasjonale målene for friluftslivet som Stortinget vedtok i 2000, - som for eksempel det strategiske målet om at:
"Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig i aktivitet i nærmiljøet og naturen for øvrig".
Dette er et godt utgangspunkt. Og statistikken viser at de aller fleste, oppimot 90% driver en eller annen form for friluftsliv, og at friluftsliv – og særlig det enkle, nære friluftslivet – fortsatt står sterkt i Norge. De mest vanlige aktivitetene er de folk kan administrere selv som; fotturer i skog og mark (51%), skiturer (53%), jogging (30%), sykling (27%), fjellturer (21%) og svømming (19%). (Friluftsliv – veien til kortere helsekø og mer helse?"
(Nordisk konferanse om friluftslivspolitikk 28. – 29. januar 2002)
Voksenåsen kultur- og konferanse hotell i Oslo: Helsedep. Taler og artikler)
Hvordan står det til med oss?
Psykiske lidelser er den nest største sykdomsgruppen som årsak til sykemelding, men er i dag den sykdomsgruppen med årsak til sykefravær som øker mest. Fravær på grunn av psykiske lidelser økte med 150% fra 1994 til 1997. Depresjon, angst, sosiale tilpasningsvansker og søvnproblemer er hyppigst rapportert. Den største økningen i andel uføretrygdende under denne diagnosegruppen er blant de under 35 år. Mer enn hver tredje blant oss vil i løpet av livet få en behandlingstrengende psykisk lidelse, som oftest i form av depresjoner, angstlidelser og misbruk eller avhengighet av rusmidler. Her viser forskning dokumentert virkning av regelmessig fysisk aktivitet på mental helse og trivsel, redusert risiko for depresjon og dokumentert effekt i behandling av depresjon og angst. Ved Modum bad kan det vises til oppløftende resultater av ulike former for fysisk aktivitet som ledd i rehabilitering og behandlingsopplegg overfor mennesker med psykiske plager.
Aktivitetsnivået i befolkningen viser nedgang
Dette gjelder fysisk aktivitet så vel i fritid som i dagliglivet, og det gjelder for voksne og for barn og ungdom. Resultatene fra Norsk Monitor undersøkelsene som siden 1985 har registrert treningsvaner blant voksne (16-79 år), dvs. aktivitet i fritiden, viser at aktivitetsnivået i den norske befolkningen i alderen 16-79 år har vært relativt stabil på 90-tallet. Undersøkelsen fra 1999 viser økning i andelen fysisk aktive (53%) og en svak tilbakegang i andelen fysisk inaktive. Det som imidlertid skjuler seg bak disse tallene og som kan gi grunn til bekymring, er at andelen helt inaktive i den inaktive gruppen øker. Den kritiske fasen i utviklingen til inaktivitet er i aldersgruppen 17-20 år. I løpet av disse tre årene i ungdommens liv, øker andelen inaktive med 24 prosentpoeng (Breivik & Vaagbø, 1999). : Helsedep
Hva vet vi om friluftsliv og helse?
Eller sagt på en annen måte; – hvilke tilleggseffekter kan friluftsliv gi ut over de målbare medisinske og fysiske størrelser?
Miljøpsykologenes fokus på positive gevinster av aktiviteter i naturen er at man ikke får noe – man slipper derimot masse støy og unngår annen sansestimulering – aktiviteter og opphold i naturen blir et friminutt fra den enorme impulsflommen vi til daglig er omgitt av. Jeg slutter meg gjerne til de som vil hevde at naturen synes å appellere til noe grunnleggende i oss, - at den gir oss livsglede og hjelper oss til å gjenskape mental balanse når den moderne livsformen har slitt for hardt på oss.
Oppsummert kan friluftsliv gi følgende fysiske-, psykiske- og sosiale helsefordeler – selv om en slik oversikt på langt nær er fullstendig;
Fysisk: Sikrer normal
fysisk utvikling (motorikk, styrke, utholdenhet)
Utvikler ferdigheter og handlingskompetanse
Forebygger en rekke sykdommer og lidelse
Gir variert belastning og lite skader
Psykisk: Møte med
natur- og kulturmiljø
Gir mulighet til å utfordre egne grenser, oppleve
mestring
Gir mulighet for ro, refleksjon, avspenning, avkobling og
omkobling
Kan bidra til å gi åndelig og mentalt overskudd og
balanse
Sosialt: Muliggjør
samvær og fellesskap
Oppmuntrer til samhandling og dialog med andre
Gir identitet og tilhørighet
Utviklingshistorisk er det ikke så overraskende at vi har både nytte og glede av en fysisk aktiv livsførsel. Mennesket har en fortid som jeger og samler. Ser vi på utvikling av menneskets anatomi og fysiologi gjennom 10 000 år, dvs. tilbake til steinalderen, mener dagens genforskere at vårt genmaterialet bare har endret seg svært lite, faktisk bare 0.003%. Genetisk er vi fortsatt tilpasset en tilværelse som jegere og samlere, fjernt fra livet i vårt moderne samfunn. Mange vil hevde at de fysiologiske følgene av et sedat levesett er av så negativ karakter at det berettiger betegnelsen "mangelsykdom".
Natur forbedrer barna!
- Naturen er den viktigste læringsarenaen barn har. Derfor er det så viktig å gi barn muligheten til å bruke den. Der utvikler de sine grovmotoriske ferdigheter. De løper og hopper. De klatrer og sklir. De henger og slenger. På ordentlig!
Det er påvist at leken i
naturen gir barn merkbare forbedringer i balanse og
koordinasjon. Dessuten utvikles rom- og retningssansen
bedre hos barn som leker i naturen.
(Ingunn Fjørtoft. Natur forbedrer barna! 8
oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste,
ODIN-redaksjonen)
Helse- og landbrukssektor sammen om "Grønn omsorg": Gode resultater i Vestfold
Er det godt for mennesker med psykiske lidelser å delta i fellesskapet på en bondegård? Fylkesmannen i Vestfold har de siste 10 årene jobbet med å utvikle tilbud for mennesker med psykiske lidelser på gårdsbruk i Vestfold; "Grønn omsorg".
Onsdag 31. mai 2000 inviterte derfor Fylkesmann Mona Røkke landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen til en presentasjon av en evaluering av "Grønn omsorg" i Vestfold.
Evalueringen "Tilrettelagt sysselsetting for mennesker med psykiske lidelser" er foretatt av cand. Oceon Øyvind Sørbrøden, Senter for Egenutvikling, cand. polit Kristin Tafjord og professor dr. med. Even Lærum.